Krigsårene
Ruten over Filefjell ble opprettholdt med
gassgenerator fyrt med knott. Trekkraften ble ikke
så stor i motbakkene og for å holde ruten måtte
sjåførene ta igjen det tapte i utforkjøringene.
Farten kunne derfor av og til nesten bli faretruende
stor. Blant handelsreisende i Valdres og Sogn ble
det en gylden regel at de ikke torde slippe seg ut i
kjørebanen før "ruta" hadde passert. Den kunne være
en fare for trafikksikkerheten, men noen
ulykke inntraff aldri, dertil var sjåførene for
sikre på rattet og vegen.
Selv om krigsårene skulle by på sine problem,
skjedde det allikevel positive ting i selskapets
historie. Blant annet ble det i 1941 vedtatt å kjøpe
et garasjeanlegg på Lærdal. Dermed hadde JVB fått
etablert sin første utestasjon. Anlegget ga
garasjeplass for et par busser, men ble senere
utbygd med et lite kontor som også ga
overnattingsmuligheter for sjåførene.
Med de nye makthaverne fulgte et voldsomt byråkrati
som måtte skjøttes. Det var plassbestillinger på
bussene, og de som ville på tur, måtte ha
reisetillatelse. Noe suspekt gods kunne det også
være å ta hånd om. Det å ha radio var jo for
eksempel ikke tillatt i de tider, men det forekom
likevel, og det hendte at enkelte apparat måtte til
Fagernes for reparasjon. Retur-transporten gikk
imidlertid betryggende om godset var pakket i
kartonger med det etter hvert velkjente emblemet til
tyske Nordag. Da, ble det tenkt, ville selv den mest
nidkjære kontrollør holde fingrene av fatet. Det
gjaldt bare å sørge for at varen ikke nådde helt
dit.
Busser med knottgenerator var en dårlig erstatning
sammenlignet med bensin som drivstoff, men som
oftest kom en fram. Bussen på dette bildet tilhørte
Ola Paulsrud som hadde konsesjon på personbefordring
gjennom Øystre Slidre fram til 1947 da selskapet ble
sammensluttet med JVB. Bildet er foreviget tidlig i
krigsårene og er tatt ved Fagernes Mekaniske
Verksted som monterte flere generatorer under den
verste drivstoffkrisen. Generatoren var bygd i sin
helhet på Fagernes Mek. Verksted.
